Et rettferdig, sosialt og økonomisk bærekraftig pensjonssystem

Trøndelag Arbeiderpartis mål er en god og rettferdig pensjon med et pensjonssystem som sikrer økonomisk trygghet for alle når man ikke lenger kan jobbe.

Pensjonssystemet er en bærebjelke i den norske velferdsstaten, og må utformes og utvikles på en måte som er bærekraftig og rettferdig for både nåværende og framtidige generasjoner. Da trenger vi et pensjonssystem og arbeidsliv som stimulerer til at folk står lenger i arbeid i takt med at vi lever stadig lenger og er friske lenger. Samtidig må vi forhindre at personer som ikke kan stå i arbeid frem til pensjonsalder, for eksempel som følge av sykdom, blir pensjonstapere. Det er store forskjeller blant pensjonister knyttet til både helse og økonomi, noe vi ønsker å motvirke gjennom en aktiv omfordelingspolitikk. For Trøndelag Arbeiderparti er det spesielt viktig å sikre levekårene til de med lavest pensjon. Derfor må pensjonssystemet virke omfordelende og bidra til et mer likestilt og rettferdig samfunn.

Pensjonssystemet må løpende utvikles for å ivareta den sosiale og økonomiske bærekraften for både nåværende og kommende generasjoner. I dag er det fire yrkesaktive per pensjonist og i 2060 vil det kun være to yrkesaktive per pensjonist. Med et mer krevende økonomisk handlingsrom fremover, har det vært riktig med de endringene i pensjonssystemet som kom gjennom reformen i 2011.

Et bærekraftig system krever at man jevnlig evaluerer regelverket og at eventuelle endringer gjøres i lys av grundige vurderinger.

Allerede da pensjonsreformen ble vedtatt så vi en utfordring tilknyttet overgangen fra uførepensjon til alderspensjon. De første 10 årene etter reformen hadde vi derfor et skjermingsfradrag for de uføre, for å forhindre urimelig tap som følge av levealdersjusteringen. I 2020 ble dette fradraget fjernet av Solberg-regjeringen, og dersom det ikke gjøres endringer vil det innebære at personer som ikke kan velge å stå lenger i jobb, likevel straffes som om de velger å slutte i jobb tidlig. Dette mener Trøndelag Arbeiderparti er urettferdig og uforenelig med den norske modellen.

Parallelt med omleggingen av den offentlige alderspensjonen, ble avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor lagt om til et livsvarig tillegg til alderspensjonen fra folketrygden. AFP-beløpet før 2011 var normalt noe høyere enn uføretrygden, som også bidro til å dempe bruken av uføretrygd. Flere av de som vurderer tidligpensjon har ikke nødvendigvis krav på uføretrygd, men er slitne etter et langt yrkesaktivt liv og føler seg ikke i stand til å fortsette i arbeidslivet. «Sliterordningen», etablert i tariffoppgjøret i 2018 mellom LO, YS og NHO, sikret et viktig tillegg til alderspensjon for de som tok ut tidligpensjon fra folketrygden og AFP i privat sektor før fylte 65 år.

Trøndelag Arbeiderparti mener at det må en sliterordning på plass for å sikre nåværende og kommende generasjoner, som ikke har helse til å fortsette i arbeidslivet, økonomisk trygghet. Det er også viktig å sikre et nivå på minstepensjonen som det er mulig å leve av. Mange pensjonister i Norge har det godt. Andelen eldre som lever i fattigdom har omtrent halvert seg de siste 25 årene og Norge ligger på fjerdeplass blant OECD-landene når det gjelder å ha færrest eldre som lever under fattigdomsgrensa. Likevel er det fortsatt for mange pensjonister med dårlig økonomi.

Dagens regjering fremmet før jula 2023 en stortingsmelding som innebærer å innføre et varig skjermingstillegg for uføre, styrket årlig regulering av minstenivåene samt at det skal utformes en egen ordning i folketrygden for sliterne i arbeidslivet. I tillegg til dette legges det opp til at det samlede pensjonssystemet skal gjennomgås helhetlig hvert tiende år. Neste revisjon bør inneholde en større forenklingsjobb av regelverket. En forenkling vil gjøre det lettere for folk å forstå pensjonssystemet. Det vil kunne bidra til å øke oppslutningen om pensjonssystemet og heve nivået på den offentlige debatten. Forenklinger er også nødvendig for å gjøre det lettere for folk å administrere egen pensjon.

Pensjonssystemet består av flere elementer der folketrygden er den helt klart viktigste. Folketrygden er også sosialt omfordelende og utjevnende. Det neste elementet i pensjonssystemet er tjenestepensjonen. Med pensjonsreformen i 2011 ble det innført lovfestet rett for alle til en tjenestepensjon betalt av arbeidsgiver og da Arbeiderpartiet vant valget i 2021 ble denne forberdret for å sikre at alle skulle ha opptjening fra første krone. Men fortsatt er det store forskjeller i hvor gode tjenestepensjonsordninger folk har. Det er også en utfordring at stadig flere har en tjenestepensjon som ikke er livsvarig, men ofte bare utbetales i ti år. For å sikre et bærekraftig og rettferdig pensjonssystem må man legge til rette for et forbedret system for tjenestepensjoner.

Det tredje elementet i pensjonssystemet er egen sparing. I et sosialdemokratisk perspektiv handler dette om å eie egen bolig. Bolig, enten gjennom leie eller betjening av boliglån, er den største enkeltutgiften for vanlige folk. Muligheten til å eie egen bolig og være gjeldsfri når man blir pensjonist er avgjørende for en god alderdom. Det trengs en sosial boligpolitikk som gjør det mulig for flere å eie egen bolig.

Etterlattepensjon

Regjeringen Solberg vedtok mot Arbeiderpartiets stemmer i 2020 at gjenlevendepensjon og overgangsstønad skal avvikles og erstattes av en tidsbegrenset omstillingsstønad fra 1. januar 2024. Ordningen med å innvilge gjenlevendetillegg og/eller gjenlevendefordeler til uføretrygd og alderspensjon skulle også fases ut. Dessverre så har ikke vår regjering omgjort denne endringen.

Trøndelag Arbeiderparti mener det ville være mer hensiktsmessig å innføre en gradvis overgangsordning i stedet for å implementere endringene i gjenlevendepensjonen fra 2024 på én gang. Det vil gi den eldste del av befolkningen tid til å tilpasse seg endringene og sikre en jevnere overgangsperiode. I tillegg kan det være hensiktsmessig å se på styrking av andre trygdeordninger som kan kompensere for tapet av gjenlevendepensjon.

De sosiale ulikhetene mellom pensjonister påvirkes også av skattesystemet. Mens pensjonssystemets hovedoppgave er å sikre en forsvarlig pensjon, skal skattesystemet sikre en forsvarlig omfordeling av disse inntektene. Pensjon skattlegges gjennomgående lavere enn lønn. Det betyr at høye pensjoner også skattlegges relativt lavt sammenlignet med høye lønnsinntekter. Torvik-utvalget anbefalte nylig å øke skattene på høye pensjoner, noe som kan redusere ulikheten mellom pensjonister og øke det økonomiske handlingsrommet.

Trøndelag Arbeiderparti vil:

• Støtte endringer som gjør dagens system mer sosialt bærekraftig, samtidig som man ivaretar pensjonssystemets økonomiske bærekraft.
• At det innføres en form for skjermingsfradrag for uføre slik at uføre ikke får dårligere utvikling i sine pensjoner enn yrkesaktive.
• Videreføre levealdersjusteringen slik den er i dag.
• Jobbe for at sliterne i arbeidslivet skal sikres en anstendig pensjon.
• At minste pensjonsnivå justeres i takt med lønnsutviklingen.
• At aldersgrensene knyttet til ulike velferdsytelser økes i takt med aldersgrensene for pensjonsuttak.
• At eventuelle endringer i pensjonssystemet for å oppnå sosial og økonomisk bærekraft koordineres med eventuelle endringer i skattesystemet
• At det til neste revisjon av pensjonssystemet gjøres et større arbeid med å forenkle systemet
• At det skal foretas en lovendring som sier at alle bedrifter må benytte a-meldingen som grunnlag for registrering av pensjonsdata, og med det sikre at arbeidstakere får sin rettmessige pensjonssparing.
• At pensjonssystemet endres slik at de som velger eller har valgt å stå i arbeid utover normal pensjonsalder sikres den samme tjenestepensjonen som de som går av ved normal pensjonsalder.